Helge Iberg & Lars Saabye Christensen
"The Nowhere men"
Helge Iberg spiller sine tolkninger av ikoniske Beatles-låter og forfatter Lars Saabye Christensen leser dikt og poetiske tekster skreddersydd for konserten, sammen med personlige kommentarer fra sitt eget Beatles-univers.
Lars Saabye Christensen er en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon. I manges bevissthet er hans oppvekstroman Beatles et av de viktigste tidsbildene fra andre halvdel av 1900-tallet. Boken, som ble filmatisert i 2014, ga han Cappelen-prisen og berømmelse utenfor Norges grenser.
Forfatteren har mottatt Nordisk Råds Litteraturpris og en rekke andre utmerkelser. I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Bøkene hans er oversatt til over 30 språk.
Helge Iberg beveger seg mellom samtidsmusikkens partiturer og den moderne jazzens landskaper. Han har skrevet kammerverk, orkestermusikk, solokonserter, vokalverk, opera og musikaler, men også utgitt to bøker og skrevet en rekke essays og artikler om kultur, samfunn og kunst.
Iberg har vunnet Prix Italia, Spellemannprisen, Musikkforleggerprisen, Årets verk, og han er tre ganger nominert til Edvard-prisen. Som jazzpianist har han gjort samarbeidsprosjekter med blant annet Bendik Hofseth, Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær.
The Guardian:
"Hans pianotolkninger på platen «The black on white album» utgitt i mars 2022 har fått flotte anmeldelser over hele Europa og i USA. Den norske pianisten setter sitt forførende preg på sanger som han har under huden. Å følge Ibergs musikalske vandring kan være fascinerende, rørende og overraskende" - skrev musikkanmelderen i «The Guardian».
Tor Hammerø, Nettavisen:
«Helge Iberg tilfører nye dimensjoner til klassiske Beatles-sanger. Uten unntak gir Iberg prosjektet sitt noe veldig personlig, med en dybde, dynamikk, glød og harmoni-rikdom som vil få Beatles-fans og ekte musikkelskere fra alle leirer til å finne ro i sinnet."
The JAZZthing, Tyskland:
Helge Iberg nærmer seg sin fascinasjon for Beatles-sangene alene ved pianoet. Dermed kommer han til bunns i de udødelige melodiene først og fremst gjennom en ekstrem reduksjon i tempo.
Dette er åpenbart med ballader som «Blackbird» eller «Michelle», men overraskende nok fungerer det også med hits som «Ob-La-Di, Ob-La-Da» eller «Yellow Submarine», hvis melodier plutselig er ekstremt rørende.